Hvordan skaffe egenkapital?

Egenkapital er et begrep som brukes i flere sammenhenger. Egenkapital er en betegnelse som ofte benyttes i regnskapssammenheng for å få frem den reelle regnskapsmessige verdien av et selskap. Egenkapital brukes også mye i forbindelse med lånefinansiering for private. Når man skal kjøpe bolig eller andre registrerbare formuesgoder som bil, båt elle hytte så vil banken normalt sette et krav til at du finansierer deler av kjøpet selv med egenkapital. På dette nettstedet vil vi fokusere på det å skaffe egenkapital i forbindelse med privat finansiering, spesielt i forbindelse med lånefinansiering av bolig.

Årsaken til at bankene krever egenkapital ved lånefinansiering er hovedsaklig at et formuesobjekt alltid vil ha verdisvingninger og risiko for verditap. Dette kan blant annet være fall i boligmarkedet, dårlig vedlikehold eller at det er betalt en for høy pris i utgangspunktet i forhold til reell markedspris. Selv om markedssituasjonen er uendret kan interessen for en enkelt bolig variere mye for hver gang den legges ut for salg. Salgsomkostninger er også en vesentlig utgift som ofte bakes inn i boligfinansieringen og må tas med i et regnestykke.

Andre formuesgoder som bil har normalt en motsatt prisutvikling enn bolig. Mens en bolig historisk sett stiger i verdi over tid så faller en bil i pris jevnt og trutt gjennom bilens levetid. Det sies at bare det å kjøre ut en bil av butikken slik at den ikke lenger kan betraktes som ny fører til et betydelig verdifall. Dette er årsaken til at det ofte er høyere krav til egenkapital ved slik finansiering sammen med kortere låneperiode og mindre mulighet for avdragsfrie perioder i forhold til boligfinansiering.

Finanstilsynet har de siste årene strammet inn sine krav til egenkapital som de setter til bankene. Finanstilsynet setter slike krav for å sikre bankene mot alvorlige tap ved betydelige all i boligmarkedet, noe som kan få alvorlige følger med potensielle konkurser hos bankene og krise i den Norske finansnæringen. Ved å stramme inn kravene til bankene i forhold til hva de skal kreve av egenkapital av sine kunder så tåler bankene større svingninger i boligmarkedet og er generelt bedre rustet mot finansielle uro. Et ankepunkt mot denne finanspolitikken er at tiltaket i seg selv er prishemmende og kan bidra til å skape finansiell uro, spsielt på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid et fornuftig tiltak men på den andre siden blir det enda vanskeligere for nyetablerte til å komme seg inn på boligmarkedet da kravet til egenkapital blir så betydelig at det krever mange års disiplinert sparing. Mange har også latt seg friste til å ta opp ugunstige forbrukslån med skyhøye rentesatser for å finansiere et topplån for å dekke hovedbankens egenkapitalskrav. I de tilfeller dette blir resultatet kan man saktens spørre seg om tiltaket har oppnådd ønsket effekt.

Det er mange måter å skaffe egenkapital på, de to vanligste måtene er tradisjonell sparing i forskjellige varianter. En annen måte, som kanskje er den mest brukte, er at foreldre til nyetablerte stiller egen bolig som er helt eller delvis nedbetalt som sikkerhet for et topplån som dekker egenkapitalkravet. En slik løsning er tosidig, på den ene siden er det en enkel måte å løse egenkapitalproblemet på. På den andre siden kan det sette familiebånd på prøve, spesielt i en situasjon hvor det blir problemer med å betjene lånet. Det gir også utfordringer i forhold der foreldrene ønsker å selge den pantsatte boligen da dette også vil påvirke boliglånet den har fungert som sikkerhet for.